Brev fra Fiksenvilla

Oslo, fredag 22 oktober 2010,

Kjære naboer og Oslo-venner,

I dag bosatte vi oss i den gamle villa i Dalheimveien 2, Oslo.
Huset har stått tomt i over tre år uten å være i bruk av eieren, øde og forlatt uten tilsyn og vedlikehold. For øyeblikket finnes det ingen realistiske planer eller konkrete resultater som forandrer denne situasjonen innen nær framtid. Eieren er Eiendom- og Byfornyelsesetaten (EBY), Oslo Kommune.

Oslo Kommune har som første prioritet ansvar for at dets inbyggere har et sted å bo og at kommunal eiendom ikke forfaller. Den monumentale villaen i Dalheimveien 2 fra begynnelse av 1900-tallet er oppført på gul liste over vernede bygg.  Vi mener at det er uakseptabelt at Oslo Kommune ved EBY, ikke tar vare på villaen og spekulerer i forfall og riving. Dermed sløyfer bort vårt felles kulturarv samtidig som det finnes hundrevis av unge mennesker  i bolignød.

Vi har begynt å bo her som et stabilt, økologisk bokollektiv med 6 personer som ønsker å bo her stille og rolig. Vi mener at vårt bosettelse ikke går imot eierens interesse. Vi har tatt villaen i bruk som våre hjem med de plikter (ansvar) og rettigheter (husfred) som medfølger. Dette for å finne en løsning for vårt akutte bolignød og for å sette en stopper for den nåværende situasjon, der huset er forlatte og står i fare for ødeleggelse. Folk trenger hus, hus trenger folk.

For å sikre huset har vi installert brannslokkere og brannvarslere. Med vårt bokollektiv ønsker vi å bidra positivt til lokalsamfunnet. Vi ønsker å ta vare på den gamle villaen, rengjøre terrenget og jevnlig holde åpne dager med kunstutstillinger.

Denne uken har vi det veldig travelt med å sette huset i stand. Neste søndag 31 Oktober fra kl.14 ønsker vi å invitere til kunstutstilling og å møte nabolaget.

Vi håper vi har gitt nok informasjon. Hvis du har noen spørsmål, er vi åpne for kontakt.

Med vennlig hilsen,

Fiksenvilla-bokollektiv

fiksenvilla@gmail.com

Intet rekreasjonssted

Aftenposten Onsdag Aften 29.09.2010 seksjon 1 side 37

Intet rekreasjonssted

Havn og støy. Bystyret vedtok 26. august 2009 at all havnevirksomhet med gods i Oslo skal flyttes til Sydhavna, som skal være nasjonalhavn med utbyggingsmuligheter med henblikk på befolkningsvekst. De andre havneområdene skal reguleres til «byutvikling for bolig-, nærings- og rekreasjonsformål» i tråd med Fjordbyplanen fra 2000.

I løpet av det siste året er Sjursøya blitt kraftig utbygget og strekker seg nå betraktelig lenger ut i fjorden. Støyen spres således langt ut over vannspeilet til de omliggende øyene og oppover Bekkelagshøgda mot Jomfrubråten. Hovedøya er intet stille rekreasjonssted for byens befolkning lenger, og det er naivt å tro at ikke også de prosjekterte boligene på Grønlikaia vil bli berørt. Siden mai i år har det vært en voldsom eskalering av støy med involvering av stadig flere av døgnets timer og ukens dager.

Det er stor forskjell på industristøy og bystøy, i kvalitet og effekt. Hadde dette vært «bystøy» ville vi vært beskyttet av Oslo kommunes politivedtekter om nattero etter klokken 23. Dette området er imidlertid regulert til industriområde med døgnkontinuerlig drift, hvilket vil si at Oslo havnevesen er i sin fulle rett til å holde på 24/7. Siden fylkesmannen fastsatte støygrenser i 1996, har ikke Oslo Havn klart å dokumentere aktivitet innenfor disse.

Nyere forskning har vist at man blir like påvirket av støy man ikke våkner av som den man våkner av, med påviselige negative helseeffekter til følge (Aasvang og Krog, Norsk Epidemiologi 2004). Disse effektene forsterkes i sammenheng med andre kjente stressfaktorer som uforutsigbarhet og manglende mulighet til å påvirke situasjonen.

Samfunnsøkonomiske analyser for godstransport er ikke oppdatert siden begynnelsen av 2000-tallet. I senere tid er det kommet betydelig strengere krav til utslipp og støy for lastebiler (for eksempel Euro V). For båt er det ingen tilsvarende krav til utslipp og støy, ei heller krav om at båter som laster/losser skal driftes på strøm i stedet for diesel. Det miljømessige og samfunnsøkonomiske alibiet er således dårlig fundert.

Containerhavnene i de fleste store byer i Europa er lokalisert i god avstand fra tett befolkede områder. Containertransport over Oslo kan på sikt overtas av jernbane fra andre havner, i god avstand fra boligstrøk, hvis det er politisk vilje til det. Göteborg Havn har eksempelvis uttrykt ønske om å betjene Øst-Norge som hovedhavn via bane. I Oslo bystyre har SV, Høyre og KrF entydig vært for en slik utvikling.

Linda Wüsthoff

Ormøya