Vi frykter det ufullstendige og inngripende planforslaget som nå er ute på høring vil svekke bærekraften i lokalmiljøet. Forslaget er sterkt overkjørende, og kan ikke vedtas uten at det gjøres svært store endringer i det.

Planforslaget preges av store huller, og er unødvendig strengt og inngripende. I grove trekk innebærer forslaget at det skal bli bom stopp for å kunne gjøre noe som helst med eget hus og eiendom, og det er massivt omfang av ekspropriering. Dette er ikke bra for noen, og det rammer forutsetningene for et levende, bærekraftig lokalmiljø svært hardt. 

Selskapet til Bekkelagets vel krever en helhetlig og bærekraftig plan. Og vi krever en plan som i tråd med PBEs retningslinjer involverer innbyggerne i utviklingen av den. 

Alvorlig mangel på involvering og inkludering av lokalbefolkningen

Lokalbefolkningen er overkjørt og tilsidesatt. I snart 5 år har innbyggerinvolveringen vært tilnærmet ikke-eksisterende, og på kun 6 uker må plutselig innbyggerne komme med planfaglige innspill på et forslag på 1600 sider. Dette synes vi selvsagt er helt uakseptabelt, og kan rokke ved tilliten innbyggerne har til myndighetene. 

Fraværet av reell beboermedvirkning og involvering av planarbeidet er stikk i strid med Plan- og bygningsetatens egne målsetninger, og bryter med grunnleggende demokratiske prinsipper om rett til medvirkning og involvering. PBE sier at opplegget for medvirkningen ble nedjustert da de fikk ett års forlengelse av byggeforbudet, og ikke tre slik de ba om. Det kan vi ikke akseptere. Planen vil få enorme konsekvenser for innbyggerne og lokalmiljøet. Da må vi selvsagt involveres på en skikkelig måte. 

Dersom det å gå tilbake til arbeidsbordet og lage en plan som er bra for innbyggerne, naturen og kulturmiljøet gjør at de ikke blir ferdige før byggeforbudet utløper – så får det heller være. Vi kan ikke godta en mangelfull plan som overkjører innbyggerne fordi kommunen ikke har brukt tiden godt nok på de 5 årene de har jobbet. Da får man heller bruke et par til og komme helt i mål.

Tidsnød kan ikke forsvare å servere oss innbyggere en så mangelfull og inngripende plan som dette.

Planen er ufullstendig, store huller som må tettes for at den skal bli helhetlig

Planforslaget mangler vesentlige elementer som må være med i en helhetlig og bærekraftig reguleringsplan: veier og parkering, barnehage (har vært midlertidig i 16 år), nærmiljøtilbud, båthavner og området Ormsund leir hvor blant annet Fjordtunet.

Dette er tatt ut av planarbeidet med PBEs begrunnelse om at de fikk dårlig tid. Manglene gjør at forutsetningene for å lage det PBE sa de skulle –  en helhetlig, bærekraftig plan som er bedre enn de planene vi allerede har, er borte. Dette er uholdbart. 

Må åpne for mer noe skånsom fortetting og ikke lage et museum. Det handler om å ivareta bærekraften i lokalsamfunnet

Med unntak for en håndfull eiendommer på Nedre Bekkelaget, låser planen fullstendig muligheten for å gjøre noe som helst på egen eiendom. Vi støtter vernehensyn, men dette er unødvendig strengt.

Det er ikke lagt mye vekt på videre utvikling av lokalsamfunnet i det nye planforslaget. I stedet er vernetanken så sterk at det for mange vil bli som å leve i et museum. På gamle hus er byggegrensen satt i ytterveggen. Dermed blir beboerne fullstendig fratatt muligheten til å tilpasse boligen sin etter nye behov slik det alltid har vært mulig, enten det gjelder energisparetiltak eller endringer i livssituasjonen. 

Nå i 2024 skal det plutselig være slutt på all slik tilpasning og bygningsmassen forsegles. «Bare se, men ikke røre!». Vi oppfatter dette som en urimelig sterk inngripen i vanlige folks liv.

Vi savner en vilje i planen til å støtte opp om et bærekraftig bomiljø slik at dette fortsatt kan være et flott sted å bo både for unge og gamle.

Det er viktig å huske på at mye av attraksjonsverdien i omgivelsene våre er kombinasjonen av bebyggelse og natur. Bebyggelsen vi alle er opptatt å ta vare på er et resultat av menneskers skiftende behov og ønsker gjennom flere hundre år. Det vi ser i dag er en frodig blanding av stilarter der noen hus åpenbart er flottere enn andre, men det er summen som gjør det til et levende og attraktivt lokalsamfunn.

Det må være noe mer rom for å tilpasse eget hus til ulike livsfaser og behov, gjøre om til generasjonsbolig, og det må være noe mer rom for å bygge i noen flere hager – så lenge det er innenfor 16 % BYA og så lenge det gjøres skånsomt og tilpasser seg eksisterende bebyggelse og miljø. 

Slik vi ser det, vil det være en vinn-vinn-vinn-situasjon om planen kan åpne for en skånsom fortetting innenfor fornuftige rammer:

• For den enkelte beboer vil det ha stor verdi om det er muligheter for å tilpasse bebyggelsen til skiftende livssituasjoner:
  • alderdommen hjemme i eget hus
  • generasjonsboliger i eksisterende hus
  • eller nybygg i hagen
• For nærområdet vil det være positivt å få flere mennesker som kan bidra i fellesskapet og holde hjulene i gang på barnehage, skole, butikk, nærmiljøaktiviteter mm.
• For byen vil det være positivt å få flere boliger innenfor eksisterende infrastruktur, med sentrumsnær beliggenhet og store bomiljøkvaliteter. I tillegg vil det spare den kommunale helse- og omsorgstjenesten om folk kan bli boende lenger i husene sine med litt tilpasning, og med hjelp fra yngre generasjoner.

Husk også at lokalmiljøet er en del av kystkulturen, og at menneskene som bor her spiller en avgjørende rolle i å ta vare på natur og kultur. Da er det en dårlig ide å svekke bærekraften i dette lokalmiljøet

Beboerne her er engasjerte i å ta vare på eiendommer med verneverdi, i å ta vare på området og naturen, og i fellesskap som velforeninger, Fjordtunet, foreldreutvalg, båtforeninger med mer.

Området ville ikke ha vært det rike natur- og kulturmiljøet det er i dag, uten menneskene som bor her. Derfor er det en dårlig ide å svekke bærekraften i dette lokalsamfunnet, når det ta bedre vare på natur og kultur er målet med å lage ny reguleringsplan.

Det er viktig å understreke at dette handler om langt mer enn at innbyggerne tar godt vare på egne eiendommer og vedlikehold i området. En viktig del av historien om Nedre Bekkelaget og Ormøya, er historien om velforeninger og lokale ildsjeler har gjennom årtier vært en avgjørende faktor i å kjempe mot industrialiseringspress fra kommunen. Dette er godt dokumentert gjennom lokalhistorie og avisartikler.

Et eksempel et da Oslo havn på 1990-tallet å utvide Ormsundkaia med 90 meter i retning Ormøya. Slik ble det ikke, mye takket være kløktig motstand fra lokale krefter og mobilisering av av politikere. I nyere tid har velforeninger og lokale ildsjeler bidratt til å nedkjempe asfaltfabrikker i nærmiljøet, som i denne saken.

Kommunen må ta bedre vare på det de allerede har ansvar for

Vellet mener også at det offentlige må ta bedre vare på de områdene som allerede er tilgjengeliggjort. Et eksempel er nordsiden av Ormøya. Et annet eksempel, hentet fra et området til et annet vel, Malmøya, er Brattodden.

Det virker lite hensiktsmessig å ekspropriere nye områder, når kommunen ikke har ressurser eller så langt har evnet, å ta vare på det de allerede har. Bildet under av stien ved nordsiden av Ormøya er et talende eksempel på lite heldig kommunal skjøtsel:

Vanskelig å sette seg inn i og forstå planen, mye er uklart

Plankartene er vanskelige å lese. Det er høy grad av kompleksitet og uklarhet. Selv proffer strever med å lese reguleringskartene på grunn av at det er svært mange lag på kartene. Videre fremstår det uklart for oss om buffersonene er med på kartene eller ikke. Dette gjør det vanskelig å gi gode planinnspill for innbyggere og foreninger. 

Det ser for oss også ut som at hensynssoner for ras og skredfare har for store områder inkludert. Vi stiller oss spørrende til hvorfor det er slik. 

Dagens planer er allerede svært strenge

Noen lurer på hva som vil skje hvis planen ikke blir vedtatt før byggeforbudet (MFT) går ut i august.  

Dagens planer er allerede svært strenge, og alle byggetiltak krever vurdering av Byantikvaren også med gjeldende planer. Muligheten for utnyttelse er allerede tatt ut på mange eiendommer, og det blir ikke “vill vest” om vi må leve med dagens planer en stund til. De negative konsekvensene av å vedta det som nå ligger på bordet, kan være langt større enn de negative konsekvensene av et år eller to til med dagens planer. 

• Eksisterende planer har lav U-grad. På svært mange av eiendommene er restpotensialet lavt eller allerede oppbrukt også med dagens planer.
• Kulturminner er vernet av fredning og gule lister, og bestemmelser i eksisterende planer om at tiltak skal vurderes av Byantikvaren.
• Naturmangfoldsloven gjelder. PBE kan allerede gi avslag til tiltak dersom det går ut over naturmangfold.
• På Ormøya er mesteparten av det som nå foreslås regulert til off Naturvern eller off Friområder allerede regulert til Friområde i gjeldende plan, og store deler i kommunalt eie. Strandsonen på Ormøya er allerede tilgjengelig, og det er ikke rom for nedbygging. En stor del av strandsonen langs Dalheimveien er i kommunalt eie, og med et par unntak er alle parsellene langs Dalheimveien allerede bebygget med lovlige brygger og badehus.

Videre utdypning om planens overdrevent strenge vern og forholdet til Byantikvarens rapport, og ekspropriering

Som antydet over er planen er en streng verneplan som i praksis vil fungere som en museumsplan, og legger opp til omfattende og unødvendig ekspropriering. Den svekker forutsetninger for et levende og dynamisk lokalmiljø, og folks muligheter til å tilpasse eiendommer til ulike livsfaser og behov.  Vi oppfatter at planen også går lenger enn anbefalingene i Byantikvarens kulturminneregistrering-rapport:

• Byantikvarens fagrapport til planarbeidet gir etter vår vurdering ikke grunnlag for å være så strenge og inngripende som planforslaget er. Planen legger så vidt vi kan forstå enda strengere vernerestriksjoner på bygninger og hager enn det Byantikvaren selv legger opp til i sine vurderinger. Byantikvaren sier eventuell ny bebyggelse må underordne seg eksisterende. Det innebærer at det må være rom for noe større grad av skånsom bygging og tilpasning, enn  PBEs “byggegrense inntil husveggen”-linje i planforslaget. 
• Hvordan kan etaten båndlegge hager og hus som ikke er grundigere registrert? Det står i kulturminneregistreringen til Byantikvaren at mange av eiendommer kun er registrert fra offentlig rom/gater/sjø, altså ikke inngående og grundig. Mindre eksponerte fasader, hagemurer, terreng, uthus etc. kan derfor være mangelfullt registrert. 

Planen legger dessuten opp til lite gjennomtenkt ekspropriering, noe som virker unødvendig (der det allerede er underlagt vern), uansvarlig og overkjørende.

Hva kan vi gjøre for å lage en god og helhetlig plan? Vi inviterer til samarbeid – samt foreslår noen konkrete grep

For det første må Plan- og bygningsetaten snakke med oss i lokalbefolkningen, ta oss med. Det gjør de jo til en viss grad nå, selv om det selvsagt er altfor sent. Men la oss fortsette i det sporet vi er nå, og samarbeide om å lage en god plan. 

Vi har betydelig lokalkunnskap, og dessuten planfaglig kompetanse som gjør at vi bør ha gode forutsetninger for å kommunisere godt og effektivt med etatens ansatte.

Helt konkret foreslår vi at:

• Byggegrenser i fasadeliv fjernes, og erstattes med romsligere byggegrenser.  Vanlige avstandskrav sammen med BYA 16 %, hensynsoner og krav om uttalelse fra Byantikvaren vil gi tilstrekkelig vern.
• Ta bort skillet mellom H570_1 og H570_2 og operere med kun H570. Grad av utnytting vil styre byggemuligheter.
• Ekspropriering: Mange områder som ny plan foreslår ekspropriert er allerede regulert til friområder. Vi ber om en bedre differensiering knyttet til områder som i dag er private og i ny plan foreslås regulert til offentlig formål. 
• Kommunen bør i større grad konsentrere ressursene på å utvikle og vedlikeholde eiendommer som allerede er kommunale.

Merk: denne listen er ikke uttømmende, vi vil kunne komme tilbake med flere konkrete forslag.

Støtter opp om at flere av byens befolkning bør få glede av området

Vi støtter selvsagt også at flere burde få glede av dette fantastiske området, men da må kommunen involvere lokalbefolkningen og invitere til dialog om hvordan vi kan legge til rette for det på en god måte. Vi bidrar mer enn gjerne med vår lokalkunnskap til å lage en skikkelig, helhetlig plan. En som tar vare på og balanserer ulike hensyn: kultur- og naturvern, lokalbefolkningens behov og bedre tilgjengelighet for Oslos befolkning!