Kommer rådhuset til å overkjøre innbyggerne og lokaldemokratiet? Forslaget til ny reguleringsplan kan fortsatt ikke aksepteres

Planforslaget som nå er oversendt politisk behandling er langt fra godt nok. Det truer lokalsamfunnets livsgrunnlag og lider fortsatt under alvorlig mangel på helhet. Selskapet til Bekkelaget krever derfor fortsatt at politikerne avviser planforslaget, og sender det tilbake til PBE for videre arbeid.

Plansaken har som kjent skapt enormt engasjement, og svært mange beboere, velforeningene og andre sendte inn høringsuttalelser.

Enstemmig avvist av lokalpolitikerne

Lokalt samlet alle partier seg og lyttet til velforeningene og lokalbefolkningen. 21. mars i år vedtok bydelsutvalget i bydel Nordstrand vedtok at planforslaget ikke holdt mål (se fra side 17).

Les også artikkel i Nordstrand blad: Sier blankt nei til øyforslaget: – Har ikke lyttet til innbyggerne

Den 22. april sendte Plan- og bygningsetaten sitt endelige forslag til ny reguleringsplan for Nedre Bekkelaget og øyene til rådhuset for politisk behandling. Noe har blitt justert, men vi mener forslaget fortsatt inneholder de samme grunnleggende svakhetene, og at det er svært langt unna å tilfredsstille det enstemmige vedtaket i bydelen.

Planforslaget og alle høringsinnspillene er publisert på PBE sine nettsider.

Det midlertidige byggeforbudet utløper 28. august. Vi mener det er langt viktigere å lage en god plan og heller leve med de eksisterende (og strenge) planene en stund til, enn å haste-vedta en dårlig plan.

Vi krever en helhetlig plan som balanserer ulike hensyn på en bedre måte: kultur- og naturvern, lokalbefolkningens behov og bedre tilgjengelighet for Oslos befolkning. En slik plan er det mulig å lage, og vi forventer derfor at politikerne gir PBE beskjed om å gå tilbake og lage en slik plan, i stedet for å haste-vedta en plan som er så ødeleggende og overkjørende.

Preges fortsatt av vesentlige mangler, og bestemmelser som overkjører innbyggerne og truer lokalsamfunnet

Vesentlige punkter Selskapet til Bekkelagets vel påpekte i vår høringsuttalelse var blant annet:

  • Ekstremt streng og inngripende uten å ta tilstrekkelig hensyn til menneskene som bor her: vi fortsatt skal kunne ha et bærekraftig lokalmiljø, må det være mer rom for skånsom tilpasning av boliger til skiftende livsfaser og noen flere hus i hager. Skolen opplever allerede nedadgående elevtall, og har fra å ha vært oppe i rundt 250 elever for få år siden, er tallet nå under 200. Til høsten er det meldt opp 17 barn.
  • Store «huller» både tema- og områdemessig: En stor og viktig geografisk del av området er tatt bort ved at nordsiden av Nedre Bekkelaget, med bla. Ormsund leir, barnehagen og de øvrige kommunale eiendommene, er tatt ut av planen. Veier og båthavner er også tatt ut.
  • Medvirkning og involvering av velforeninger og beboerne har vært tilnærmet ikke-eksisterende gjennom de frem årene planarbeidet har foregått. Det har resultert i mange unødvendige og ukloke beslutninger.

I høringsuttalelsen vår spilte vi også inn en rekke konkrete forslag til endringer av bestemmelser. Disse forslagene mener vi ivaretar intensjonene i den opprinnelige politiske bestillingen fra 2019 om å verne bedre om natur- og kulturmiljøet, samtidig som lokalsamfunnet og innbyggernes behov ivaretas.

Svært lite av det vi har spilt inn har blitt innarbeidet i planforslaget etter høringen. Det gjør at forslaget fortsatt er for strengt og inngripende, truer lokalsamfunnet og mangler helhet. Planforslaget innebærer dessuten at Nedre Bekkelaget blir planmessig oppstykket og dermed mindre helhetlig enn i dag.

Derfor opprettholder vi kravet om at planen må sendes tilbake til tegnebrettet.

Rådhuset bør ikke overkjøre lokaldemokratiet

Å sende planen tilbake med beskjed om å gjøre jobben skikkelig, med lokal og reell medvirkning og bedre balansering av ulike hensyn, vil også være helt i tråd med det enstemmige vedtaket som våre lokalpolitikere i bydelen fattet 21. mars.

Hvis planen vedtas uten omfattende endringer, vil det være fullstendig overkjøring av lokalmiljøet. Og det vil være et klart brudd med samarbeidstradisjonen, grunnleggende prinsipper om medvirkning og hensynet til lokaldemokratiet som kjennetegner den norske samfunnsmodellen.

Derfor mener vi det vil være svært oppsiktsvekkende om byrådspartiene, byråd for byutvikling og de andre partiene på Rådhuset ikke lytter til den klare beskjeden som har blitt gitt fra innbyggerne her og alle partiene i bydelen.

Dårlig tid ikke god nok grunn til å vedta en dårlig plan

Velforeningene har fått signaler som at Høyre sentralt, det vil si på rådhuset, er opptatt av å få vedtatt planen innen det midlertidige forbudet (MFT) utløper 28. august i år. Med tanke på hvordan planen ser ut nå, mener vi det er urealistisk å få til.

Det er mer enn justeringer som skal til for å få planen til å bli god nok.

Vi kan forstå om politikerne ønsker å få planen vedtatt før forbudet utløper, men de bør innse at det ikke er en god ide.

Plan- og bygningsetaten sa selv de trengte tre års forlengelse av forbudet i forkant av den politiske behandlingen av forlengelses-spørsmålet 23. august i fjor. Det daværende flertallet innstilte også på tre års forlengelse. På grunn av en spesiell situasjon med en representant for lite fra Arbeiderpartiet til stede i møte, vant imidlertid det som da var opposisjonen – Høyre og Venstre, frem med sitt forslag om kun ett års forlengelse (lenke til opptak av møtet, se fra ca. 24:40).

Vi kan også forstå om Høyre og Venstre den gangen tenkte at ett år burde være nok. Etaten hadde allerede jobbet med planen i fire år.

Med tanke på det som nå ligger på bordet, er det imidlertid klart at ett år ikke var tilstrekkelig. Plan- og bygningsetaten skriver gjentatte ganger i planforslaget at en rekke tema ble tatt ut og medvirkningsopplegg ble nedjustert som følge av kortere tid.

Det er også klart at mer tid ville gitt mulighet for grundigere vurderinger av for eksempel eiendommers verneverdi, mens vi nå risikerer å få Oslos strengeste verneplan basert på ufullstendig og forhastet arbeid og kunnskapsinnhenting. Byantikvaren skriver at også de har fått for liten tid til å foreta et mer differensiert vern.

Vi mener selvsagt ikke at mer tid ville løst alle problemer, men det er ikke tvil om at det ene året ble for knapt. Vi er også enige i at det mest optimale ville være å komme i mål med en plan som er god nok før MFT utløper 28. august. Konsekvensen av å ikke komme i mål før det, vil være at man må jobbe videre med planen mens de eksisterende planene i området gjelder. Uansett er det helt uakseptabelt om vi som bor her, lokalmiljøet og dette unike området som er av stor betydning også for Oslo og byens befolkning, skal måtte lide under en dårlig plan som følge av at tiden ikke strakk til.

Hva skjer videre?

Nå skal altså planforslaget som PBE har sendt fra seg behandles politisk. Vellet har sendt skriftlig forespørsel til byrådsavdeling for byutvikling om videre prosess, og fått til svar at:

«For å rekke bystyrebehandling innen utløpet av gjeldende midlertidig forbud mot tiltak innenfor planområdet tas det sikte på bystyrebehandling i bystyrets møte 28.08.2024. Dette innebærer at byutviklingsutvalget må ha avgitt sin innstilling senest 21.08.2024.

For å sikre at utvalget får anledning til nødvendig behandling av saken før de avgir sin innstilling til bystyret tas det sikte på at byrådet avgir saken i tide til ovennevnte fremdrift.»

Etter hva vi forstår skal det også være en befaring 15. mai med PBE og Byutviklingsutvalget sentralt. Vellet har bedt om å få være med på denne, samt at vi har bedt om å få presentere saken vår for Byutviklingsutvalget.

Vi samarbeider godt med velforeningene på Malmøya og Ulvøya, og kjører noen prosesser sammen med dem. Samtidig som mye er felles, er det også en del ulike behov og hensyn som gjelder for de ulike områdene og velforeningene.

Vi kommer tilbake med mer informasjon når vi vet mer om videre prosess, møter, befaringer etc.

Er du rammet av planforslaget og føler deg urettferdig behandlet?

Da kan du be om å få møte politikerne på rådhuset. Du kan for eksempel be om møte med politikerne i Byutviklingsutvalget, du finner kontaktinfo på denne siden. Du kan også skrive brev eller e-post.

Vellet har hatt og vil ha flere møter med politikerne sentralt, men vi må holde hovedfokus på det generelle. Hvis du har en sak du mener fortjener oppmerksomhet, kan det derfor være lurt å ta kontakt selv direkte.

Husk at dere som er medlemmer også kan ta kontakt med oss i styret for råd og tips, bruk e-postandressen styret@bekkelagetvel.org

Man tar ikke vare på natur og kultur ved å svekke bærekraften i lokalmiljøet. Dette må politikerne stanse

Vi frykter det ufullstendige og inngripende planforslaget som nå er ute på høring vil svekke bærekraften i lokalmiljøet. Forslaget er sterkt overkjørende, og kan ikke vedtas uten at det gjøres svært store endringer i det.

Planforslaget preges av store huller, og er unødvendig strengt og inngripende. I grove trekk innebærer forslaget at det skal bli bom stopp for å kunne gjøre noe som helst med eget hus og eiendom, og det er massivt omfang av ekspropriering. Dette er ikke bra for noen, og det rammer forutsetningene for et levende, bærekraftig lokalmiljø svært hardt. 

Selskapet til Bekkelagets vel krever en helhetlig og bærekraftig plan. Og vi krever en plan som i tråd med PBEs retningslinjer involverer innbyggerne i utviklingen av den. 

Alvorlig mangel på involvering og inkludering av lokalbefolkningen

Lokalbefolkningen er overkjørt og tilsidesatt. I snart 5 år har innbyggerinvolveringen vært tilnærmet ikke-eksisterende, og på kun 6 uker må plutselig innbyggerne komme med planfaglige innspill på et forslag på 1600 sider. Dette synes vi selvsagt er helt uakseptabelt, og kan rokke ved tilliten innbyggerne har til myndighetene. 

Fraværet av reell beboermedvirkning og involvering av planarbeidet er stikk i strid med Plan- og bygningsetatens egne målsetninger, og bryter med grunnleggende demokratiske prinsipper om rett til medvirkning og involvering. PBE sier at opplegget for medvirkningen ble nedjustert da de fikk ett års forlengelse av byggeforbudet, og ikke tre slik de ba om. Det kan vi ikke akseptere. Planen vil få enorme konsekvenser for innbyggerne og lokalmiljøet. Da må vi selvsagt involveres på en skikkelig måte. 

Dersom det å gå tilbake til arbeidsbordet og lage en plan som er bra for innbyggerne, naturen og kulturmiljøet gjør at de ikke blir ferdige før byggeforbudet utløper – så får det heller være. Vi kan ikke godta en mangelfull plan som overkjører innbyggerne fordi kommunen ikke har brukt tiden godt nok på de 5 årene de har jobbet. Da får man heller bruke et par til og komme helt i mål.

Tidsnød kan ikke forsvare å servere oss innbyggere en så mangelfull og inngripende plan som dette.

Planen er ufullstendig, store huller som må tettes for at den skal bli helhetlig

Planforslaget mangler vesentlige elementer som må være med i en helhetlig og bærekraftig reguleringsplan: veier og parkering, barnehage (har vært midlertidig i 16 år), nærmiljøtilbud, båthavner og området Ormsund leir hvor blant annet Fjordtunet.

Dette er tatt ut av planarbeidet med PBEs begrunnelse om at de fikk dårlig tid. Manglene gjør at forutsetningene for å lage det PBE sa de skulle –  en helhetlig, bærekraftig plan som er bedre enn de planene vi allerede har, er borte. Dette er uholdbart. 

Må åpne for mer noe skånsom fortetting og ikke lage et museum. Det handler om å ivareta bærekraften i lokalsamfunnet

Med unntak for en håndfull eiendommer på Nedre Bekkelaget, låser planen fullstendig muligheten for å gjøre noe som helst på egen eiendom. Vi støtter vernehensyn, men dette er unødvendig strengt.

Det er ikke lagt mye vekt på videre utvikling av lokalsamfunnet i det nye planforslaget. I stedet er vernetanken så sterk at det for mange vil bli som å leve i et museum. På gamle hus er byggegrensen satt i ytterveggen. Dermed blir beboerne fullstendig fratatt muligheten til å tilpasse boligen sin etter nye behov slik det alltid har vært mulig, enten det gjelder energisparetiltak eller endringer i livssituasjonen. 

Nå i 2024 skal det plutselig være slutt på all slik tilpasning og bygningsmassen forsegles. «Bare se, men ikke røre!». Vi oppfatter dette som en urimelig sterk inngripen i vanlige folks liv.

Vi savner en vilje i planen til å støtte opp om et bærekraftig bomiljø slik at dette fortsatt kan være et flott sted å bo både for unge og gamle.

Det er viktig å huske på at mye av attraksjonsverdien i omgivelsene våre er kombinasjonen av bebyggelse og natur. Bebyggelsen vi alle er opptatt å ta vare på er et resultat av menneskers skiftende behov og ønsker gjennom flere hundre år. Det vi ser i dag er en frodig blanding av stilarter der noen hus åpenbart er flottere enn andre, men det er summen som gjør det til et levende og attraktivt lokalsamfunn.

Det må være noe mer rom for å tilpasse eget hus til ulike livsfaser og behov, gjøre om til generasjonsbolig, og det må være noe mer rom for å bygge i noen flere hager – så lenge det er innenfor 16 % BYA og så lenge det gjøres skånsomt og tilpasser seg eksisterende bebyggelse og miljø. 

Slik vi ser det, vil det være en vinn-vinn-vinn-situasjon om planen kan åpne for en skånsom fortetting innenfor fornuftige rammer:

  • For den enkelte beboer vil det ha stor verdi om det er muligheter for å tilpasse bebyggelsen til skiftende livssituasjoner:
    • alderdommen hjemme i eget hus
    • generasjonsboliger i eksisterende hus
    • eller nybygg i hagen
  • For nærområdet vil det være positivt å få flere mennesker som kan bidra i fellesskapet og holde hjulene i gang på barnehage, skole, butikk, nærmiljøaktiviteter mm.
  • For byen vil det være positivt å få flere boliger innenfor eksisterende infrastruktur, med sentrumsnær beliggenhet og store bomiljøkvaliteter. I tillegg vil det spare den kommunale helse- og omsorgstjenesten om folk kan bli boende lenger i husene sine med litt tilpasning, og med hjelp fra yngre generasjoner.

Husk også at lokalmiljøet er en del av kystkulturen, og at menneskene som bor her spiller en avgjørende rolle i å ta vare på natur og kultur. Da er det en dårlig ide å svekke bærekraften i dette lokalmiljøet

Beboerne her er engasjerte i å ta vare på eiendommer med verneverdi, i å ta vare på området og naturen, og i fellesskap som velforeninger, Fjordtunet, foreldreutvalg, båtforeninger med mer.

Området ville ikke ha vært det rike natur- og kulturmiljøet det er i dag, uten menneskene som bor her. Derfor er det en dårlig ide å svekke bærekraften i dette lokalsamfunnet, når det ta bedre vare på natur og kultur er målet med å lage ny reguleringsplan.

Det er viktig å understreke at dette handler om langt mer enn at innbyggerne tar godt vare på egne eiendommer og vedlikehold i området. En viktig del av historien om Nedre Bekkelaget og Ormøya, er historien om velforeninger og lokale ildsjeler har gjennom årtier vært en avgjørende faktor i å kjempe mot industrialiseringspress fra kommunen. Dette er godt dokumentert gjennom lokalhistorie og avisartikler.

Et eksempel et da Oslo havn på 1990-tallet å utvide Ormsundkaia med 90 meter i retning Ormøya. Slik ble det ikke, mye takket være kløktig motstand fra lokale krefter og mobilisering av av politikere. I nyere tid har velforeninger og lokale ildsjeler bidratt til å nedkjempe asfaltfabrikker i nærmiljøet, som i denne saken.

Kommunen må ta bedre vare på det de allerede har ansvar for

Vellet mener også at det offentlige må ta bedre vare på de områdene som allerede er tilgjengeliggjort. Et eksempel er nordsiden av Ormøya. Et annet eksempel, hentet fra et området til et annet vel, Malmøya, er Brattodden.

Det virker lite hensiktsmessig å ekspropriere nye områder, når kommunen ikke har ressurser eller så langt har evnet, å ta vare på det de allerede har. Bildet under av stien ved nordsiden av Ormøya er et talende eksempel på lite heldig kommunal skjøtsel:

Vanskelig å sette seg inn i og forstå planen, mye er uklart

Plankartene er vanskelige å lese. Det er høy grad av kompleksitet og uklarhet. Selv proffer strever med å lese reguleringskartene på grunn av at det er svært mange lag på kartene. Videre fremstår det uklart for oss om buffersonene er med på kartene eller ikke. Dette gjør det vanskelig å gi gode planinnspill for innbyggere og foreninger. 

Det ser for oss også ut som at hensynssoner for ras og skredfare har for store områder inkludert. Vi stiller oss spørrende til hvorfor det er slik. 

Dagens planer er allerede svært strenge

Noen lurer på hva som vil skje hvis planen ikke blir vedtatt før byggeforbudet (MFT) går ut i august.  

Dagens planer er allerede svært strenge, og alle byggetiltak krever vurdering av Byantikvaren også med gjeldende planer. Muligheten for utnyttelse er allerede tatt ut på mange eiendommer, og det blir ikke “vill vest” om vi må leve med dagens planer en stund til. De negative konsekvensene av å vedta det som nå ligger på bordet, kan være langt større enn de negative konsekvensene av et år eller to til med dagens planer. 

  • Eksisterende planer har lav U-grad. På svært mange av eiendommene er restpotensialet lavt eller allerede oppbrukt også med dagens planer.
  • Kulturminner er vernet av fredning og gule lister, og bestemmelser i eksisterende planer om at tiltak skal vurderes av Byantikvaren.
  • Naturmangfoldsloven gjelder. PBE kan allerede gi avslag til tiltak dersom det går ut over naturmangfold.
  • På Ormøya er mesteparten av det som nå foreslås regulert til off Naturvern eller off Friområder allerede regulert til Friområde i gjeldende plan, og store deler i kommunalt eie. Strandsonen på Ormøya er allerede tilgjengelig, og det er ikke rom for nedbygging. En stor del av strandsonen langs Dalheimveien er i kommunalt eie, og med et par unntak er alle parsellene langs Dalheimveien allerede bebygget med lovlige brygger og badehus.

Videre utdypning om planens overdrevent strenge vern og forholdet til Byantikvarens rapport, og ekspropriering

Som antydet over er planen er en streng verneplan som i praksis vil fungere som en museumsplan, og legger opp til omfattende og unødvendig ekspropriering. Den svekker forutsetninger for et levende og dynamisk lokalmiljø, og folks muligheter til å tilpasse eiendommer til ulike livsfaser og behov.  Vi oppfatter at planen også går lenger enn anbefalingene i Byantikvarens kulturminneregistrering-rapport:

  • Byantikvarens fagrapport til planarbeidet gir etter vår vurdering ikke grunnlag for å være så strenge og inngripende som planforslaget er. Planen legger så vidt vi kan forstå enda strengere vernerestriksjoner på bygninger og hager enn det Byantikvaren selv legger opp til i sine vurderinger. Byantikvaren sier eventuell ny bebyggelse må underordne seg eksisterende. Det innebærer at det må være rom for noe større grad av skånsom bygging og tilpasning, enn  PBEs “byggegrense inntil husveggen”-linje i planforslaget. 
  • Hvordan kan etaten båndlegge hager og hus som ikke er grundigere registrert? Det står i kulturminneregistreringen til Byantikvaren at mange av eiendommer kun er registrert fra offentlig rom/gater/sjø, altså ikke inngående og grundig. Mindre eksponerte fasader, hagemurer, terreng, uthus etc. kan derfor være mangelfullt registrert. 

Planen legger dessuten opp til lite gjennomtenkt ekspropriering, noe som virker unødvendig (der det allerede er underlagt vern), uansvarlig og overkjørende.

Hva kan vi gjøre for å lage en god og helhetlig plan? Vi inviterer til samarbeid – samt foreslår noen konkrete grep

For det første må Plan- og bygningsetaten snakke med oss i lokalbefolkningen, ta oss med. Det gjør de jo til en viss grad nå, selv om det selvsagt er altfor sent. Men la oss fortsette i det sporet vi er nå, og samarbeide om å lage en god plan. 

Vi har betydelig lokalkunnskap, og dessuten planfaglig kompetanse som gjør at vi bør ha gode forutsetninger for å kommunisere godt og effektivt med etatens ansatte.

Helt konkret foreslår vi at:

  • Byggegrenser i fasadeliv fjernes, og erstattes med romsligere byggegrenser.  Vanlige avstandskrav sammen med BYA 16 %, hensynsoner og krav om uttalelse fra Byantikvaren vil gi tilstrekkelig vern.
  • Ta bort skillet mellom H570_1 og H570_2 og operere med kun H570. Grad av utnytting vil styre byggemuligheter.
  • Ekspropriering: Mange områder som ny plan foreslår ekspropriert er allerede regulert til friområder. Vi ber om en bedre differensiering knyttet til områder som i dag er private og i ny plan foreslås regulert til offentlig formål. 
  • Kommunen bør i større grad konsentrere ressursene på å utvikle og vedlikeholde eiendommer som allerede er kommunale.

Merk: denne listen er ikke uttømmende, vi vil kunne komme tilbake med flere konkrete forslag.

Støtter opp om at flere av byens befolkning bør få glede av området

Vi støtter selvsagt også at flere burde få glede av dette fantastiske området, men da må kommunen involvere lokalbefolkningen og invitere til dialog om hvordan vi kan legge til rette for det på en god måte. Vi bidrar mer enn gjerne med vår lokalkunnskap til å lage en skikkelig, helhetlig plan. En som tar vare på og balanserer ulike hensyn: kultur- og naturvern, lokalbefolkningens behov og bedre tilgjengelighet for Oslos befolkning!

Praktisk info fra PBE om forslaget til ny reguleringsplan: papirversjon på skolen, og en ny e-postadresse

Vi videreformidler informasjon fra Plan- og bygningsetaten om at de har lagt noen kopier av planforslaget på biblioteket på Nedre Bekkelaget skole, for de som evt. ønsker å lese planforslaget på papir. Man låne det med seg, evt .sitte der (men det kan pågå undervisning på biblioteket). Biblioteket er tilgjengelig mellom 9.30 og kl. 1430 hverdager.

Har du spørsmål til PBE om reguleringsarbeidet? PBE informerer om at de har fått en ny e-postadresse som flere i prosjektgruppen deres har tilgang til, og at spørsmål om planforslaget kan sendes dit: reguleringsplanoyene@pbe.oslo.kommune.no . Sett gjerne også postmottaket på kopi: postmottak@pbe.oslo.kommune.no

MERK: Høringssvar sendes fortsatt til postmottaket, eller via tjenesten «Si din mening» – eller per post.

Referat fra møte med PBE 15.02

Her kan du laste ned referat fra vellets møte med Plan- og bygningsetaten 15. februar 2024.

Merk at dette er et utkast.

Vellet vil spille inn på noen mangler i referatet. Blant annet står det ikke noe om at vi møtet påpekte at det er eksisterende stiforbindelser på Nedre Bekkelaget som som PBE ikke har fått med seg i planforslaget. Øystein Larsen fra vellets styre og plangruppe var også med på møtet men det står ikke i referatet. Endelig versjon vil bli lastet opp på denne siden straks det er klart.

Intervju med vellet i Nordstrands Blad: – En museumsplan

I artikkelen forklarer vi hvorfor politikerne må sette ned foten og ikke vedta PBEs forslag til ny reguleringsplan. Alvorlig mangel på medvirkning, at den er altfor inngripende, setter bom stopp for å gjøre noe på egen eiendom, og grunnleggende mangel på helhet – er hovedpunktene vi trekker frem.

– Vi var bekymret for hva som skulle komme, men vi hadde faktisk ikke trodd at det skulle bli så ille som det ble, sier Jørgen Wille, vellets leder til Nordstrands Blad.

Faksimile fra artikkel i Nordstrands Blad 27.02.2024.

– Det er summen av hele planen som er for dårlig. Den er ufullstendig og mangler en rekke vesentlige elementer. For oss fremstår den som en museumsplan, oppsummerer Wille i artikkelen.

(NB: artikkelen er bak betalingsmur, og husk at det ikke er lov å lage kopier av saken og dele videre. Det koster penger å lage god journalistikk. Det vil nok være en rekke artikler om reguleringssaken i avisen fremover, så et abonnement kan være en god investering for å følge med og engasjere seg).

Om manglende medvirkning uttaler vi blant annet:

– Vi har ikke fått medvirke, slik som PBE selv legger opp til at innbyggere og lokale foreninger kan, når planer lages. De har brukt fem år på å utarbeide denne planen, men de har ikke involvert oss ordentlig. Dette er ikke en plan Oslo kommune og politikerne kan vedta, sier Wille.

Inngripende museumsplan, som setter bom stopp for å gjøre noe på egen eiendom

Tom Wassum, leder for vellets plangruppe, sier blant annet:

– Planen legger også opp til et mye strengere vern av eiendommene enn hva som er nødvendig for å ta god vare på kulturmiljøet, og en helt unødvendig grad av ekspropriering.

Og:

– Planen regulerer på Ormøya og Nedre Bekkelaget 64 eiendommer til hensynssone bevaring. Av de 64 eiendommene er det kun syv eiendommer som får mulighet til å bygge ut noe som helst. Resten blir regulert med byggegrense i husveggen.

Vellet påpeker også at PBE er strengere enn Byantikvaren er i sitt kunnskapsgrunnlag.

Mangel på helhet

– Planen lider under store mangler, for eksempel er trafikk, barnehage og nærtilbud tatt bort. Dermed er forutsetningene for å lage det PBE skulle, en helhetlig plan som er bedre enn de planene vi allerede har, helt borte, sier Tom Wassum.

Vi krever en bra plan

Etter å ha ventet i fem år, krever vi å få en bra plan som tar hensyn til innbyggerne og gir et bærekraftig lokalmiljø. Derfor understreker vi også i artikkelen at dersom det innebærer at kommunen må jobbe lenger enn byggeforbudet varer (det går ut 23.08.2024) – så får vi heller gå tilbake til de gamle planene, og leve med dem frem til kommunen har blitt ferdig med å lage nye og bedre planer. De gamle planene er strenge, og vil ikke ødelegge verken kultur- eller naturmiljøet.